amandamarkovic -
Hjem Add Instagram VSCO

7

 "Jeg liker virkelig at du må ødelegge bursdagen min". Dette var mine aller siste ord til deg før du døde.

Du dro til byen tirsdags morgen. Du skulle blant annet handle sminke for meg som jeg trengte til bursdagen min. Du kom ikke hjem den kvelden. Du sa du sov over hos ei venninne. Det har blitt onsdag og jeg får et bilde fra deg hvor du viser meg at du har fått kjøpt sminken som du skulle handle for meg. Du skulle komme hjem den dagen, jeg hadde jo bursdag neste dag og dette skulle feires hjemme hos oss med familien. Jeg sendte deg et par meldinger, men fikk ikke mye svar. Jeg spurte deg "Kommer du hjem ikveld? Du ruser deg ikke nå nei?". Du svarte klokken 15.03 denne onsdagen. Du skrev "Nei, jeg ruser meg ikke!!! U crazy". Dette er den aller siste meldingen jeg fikk fra deg. Jeg fortsatte og sendte deg meldinger for å finne ut når du kom hjem. Jeg trengte pudderet mitt. Det jævla pudderet. Du svarte ikke da jeg ringte heller. Dette var i åtte tiden på kvelden. Jeg ble sint da du ikke svarte meg. Da skrev jeg den siste meldingen til deg. "Jeg liker virkelig at du må ødelegge bursdagen min". Lite visste jeg at den jævla sminken ikke kunne vært mer ubetydelig. Jeg mistet deg. Det ødela bursdagen min. Det knuste hjertet mitt. 

Det siste året var jeg veldig sur på deg. Jeg kjeftet ofte på deg og var sint. Sint fordi du løy. Sint fordi du sløste vekk livet ditt. Sint fordi du brøt løfter vi hadde. Jeg var rett og slett sint fordi jeg var bekymret og lei meg. Jeg trodde aldri i mine villeste tanker at du kom til å dø, men likevel var jeg bekymret. Du hadde etablert deg så godt i Kristiansund. Du var aldri noe skolelys, men du var et arbeidsjern. Et drivkraft uten like! Jeg var så stolt over deg og hvor flink du var i jobben din. Så når alt skar seg og du senere datt utpå, ble jeg sint. Dette var ikke deg. Det var ikke slik det skulle bli. Jeg møtte deg ikke i løpet av hele russetiden min. Du var ikke hjemme da. Du var ikke så fin da. Jeg var sint fordi du gikk glipp av viktige ting i livet mitt. Jeg var sint fordi jeg til tider ikke kjente deg igjen. Når det er sagt hadde vi også mye fine stunder sammen det siste året. Dette var når du først var hjem. Da var du fin. Da ruset du deg ikke. Da hadde vi det gøy og alt var som før.

 

Du kunne finne på å komme inn på rommet mitt mens jeg hadde besøk og være sammen med meg og besøket mitt. Noen måneder før du døde, hadde jeg besøk av Amalie. Du kom inn på rommet og var med oss. Vi spilte spillet "Heads up". Vi hadde det kjempeartig!! Jeg fikk faktisk en veldig artig video av det også. Vi skulle forklare ordet "Pole Dance" uten å bruke ord. Jeg trodde det var en god ide å bruke deg som stolpe. Helt til jeg klarte å snuble og falle i senga, så videre ned på gulvet. Hahha denne videoen viser hvordan vi hadde det på det beste. Bare latter. 

video:img4955

Den natten du døde snakket jeg med en god kompis på Facetime. Jeg satt og ordnet klart litt ting til bursdagen min som jeg skulle feire den helgen. Jeg hadde gledet meg så mye. Jeg lo og hadde det kjempebra den natten. Lite visste jeg at da var du mest sannsynlig død. Du skulle hjelpe meg med å pynte i lokalet jeg skulle feire bursdagen min i. Vi skulle lage jelly-shots sammen. Du var rask til å tilby deg å hjelpe meg med jelly-shots! Haha du takket aldri nei når det var alkohol i bildet. Du sa jo det, at den beste lyden du visste var lyden av en ølboks som ble åpnet. Alt skulle bli perfekt den helgen. Men så stod presten på døren og alt ble snudd.

Processed with VSCOcam with b2 preset

Den dagen hjemsøker meg. Jeg hører fortsatt føttene til mamma som springer ned trappen. Jeg var ikke helt våken, men jeg husker at jeg hørte at mamma sprang ned trappa. Hardt. Døra mi ble brast opp og mamma sa med skjelven stemme "Lisa Marie er død". Enkelte ganger hvis jeg hører mamma kommer fort ned trappen, får jeg nesten "traumer". Jeg tenker tilbake til den dagen. Jeg hører trappetrinnene. Jeg hadde akkurat fått bursdagsmelding av pappa. "Gratulerer med dagen, lillepia mi. Hilsen pappa". En halvtime senere fikk han en telefon om at storepia hans var død. 

Det er skremmende hvor fort livet kan snu. De månedene etter sommerferien og fram til desember var min lykkeligste periode. Jeg hadde det ordentlig godt. Jeg var lykkelig. Jeg møtte en fantastisk fyr, jeg var med mine aller beste venner, jeg hadde startet på drømmestudiet mitt. Og ikke minst: jeg hadde fortsatt storesøsteren min♥

Alt føles så tomt for tiden. Da jeg mistet deg, mistet jeg meg selv. Hjertet mitt knuste. Det som jeg aldri trodde skulle skje - skjedde. Plutselig var du borte og jeg fikk aldri fortalt deg hvor glad jeg var i deg, kjære søstra mi. Jeg nektet å la mine siste ord til deg være hissige. Derfor skrev jeg en siste melding til deg etter du var død. "Jeg elsker deg over alt på jord, fine gode snille søstra mi ♥ Du blir dypt savnet. Håper du visste hvor glad jeg var i deg". 


Elsker deg. 

  • Amanda Markovic

    Hei! Mitt navn er Amanda Markovic. Jeg er ei blid og livlig jente på 20 år som kommer fra Trondheim. Jeg blogger stort sett om alt som faller meg inn. Følg med på bloggen min og bli en del av livet mitt. Legg gjerne igjen en kommentar! :-)

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta