amandamarkovic -
Hjem Add Instagram VSCO

7

 "Jeg liker virkelig at du m delegge bursdagen min". Dette var mine aller siste ord til deg fr du dde.

Du dro til byen tirsdags morgen. Du skulle blant annet handle sminke for meg som jeg trengte til bursdagen min. Du kom ikke hjem den kvelden. Du sa du sov over hos ei venninne. Det har blitt onsdag og jeg fr et bilde fra deg hvor du viser meg at du har ftt kjpt sminken som du skulle handle for meg. Du skulle komme hjem den dagen, jeg hadde jo bursdag neste dag og dette skulle feires hjemme hos oss med familien. Jeg sendte deg et par meldinger, men fikk ikke mye svar. Jeg spurte deg "Kommer du hjem ikveld? Du ruser deg ikke n nei?". Du svarte klokken 15.03 denne onsdagen. Du skrev "Nei, jeg ruser meg ikke!!! U crazy". Dette er den aller siste meldingen jeg fikk fra deg. Jeg fortsatte og sendte deg meldinger for finne ut nr du kom hjem. Jeg trengte pudderet mitt. Det jvla pudderet. Du svarte ikke da jeg ringte heller. Dette var i tte tiden p kvelden. Jeg ble sint da du ikke svarte meg. Da skrev jeg den siste meldingen til deg. "Jeg liker virkelig at du m delegge bursdagen min". Lite visste jeg at den jvla sminken ikke kunne vrt mer ubetydelig. Jeg mistet deg. Det dela bursdagen min. Det knuste hjertet mitt. 

Det siste ret var jeg veldig sur p deg. Jeg kjeftet ofte p deg og var sint. Sint fordi du ly. Sint fordi du slste vekk livet ditt. Sint fordi du brt lfter vi hadde. Jeg var rett og slett sint fordi jeg var bekymret og lei meg. Jeg trodde aldri i mine villeste tanker at du kom til d, men likevel var jeg bekymret. Du hadde etablert deg s godt i Kristiansund. Du var aldri noe skolelys, men du var et arbeidsjern. Et drivkraft uten like! Jeg var s stolt over deg og hvor flink du var i jobben din. S nr alt skar seg og du senere datt utp, ble jeg sint. Dette var ikke deg. Det var ikke slik det skulle bli. Jeg mtte deg ikke i lpet av hele russetiden min. Du var ikke hjemme da. Du var ikke s fin da. Jeg var sint fordi du gikk glipp av viktige ting i livet mitt. Jeg var sint fordi jeg til tider ikke kjente deg igjen. Nr det er sagt hadde vi ogs mye fine stunder sammen det siste ret. Dette var nr du frst var hjem. Da var du fin. Da ruset du deg ikke. Da hadde vi det gy og alt var som fr.

 

Du kunne finne p komme inn p rommet mitt mens jeg hadde besk og vre sammen med meg og besket mitt. Noen mneder fr du dde, hadde jeg besk av Amalie. Du kom inn p rommet og var med oss. Vi spilte spillet "Heads up". Vi hadde det kjempeartig!! Jeg fikk faktisk en veldig artig video av det ogs. Vi skulle forklare ordet "Pole Dance" uten bruke ord. Jeg trodde det var en god ide bruke deg som stolpe. Helt til jeg klarte snuble og falle i senga, s videre ned p gulvet. Hahha denne videoen viser hvordan vi hadde det p det beste. Bare latter. 

video:img4955

Den natten du dde snakket jeg med en god kompis p Facetime. Jeg satt og ordnet klart litt ting til bursdagen min som jeg skulle feire den helgen. Jeg hadde gledet meg s mye. Jeg lo og hadde det kjempebra den natten. Lite visste jeg at da var du mest sannsynlig dd. Du skulle hjelpe meg med pynte i lokalet jeg skulle feire bursdagen min i. Vi skulle lage jelly-shots sammen. Du var rask til tilby deg hjelpe meg med jelly-shots! Haha du takket aldri nei nr det var alkohol i bildet. Du sa jo det, at den beste lyden du visste var lyden av en lboks som ble pnet. Alt skulle bli perfekt den helgen. Men s stod presten p dren og alt ble snudd.

Processed with VSCOcam with b2 preset

Den dagen hjemsker meg. Jeg hrer fortsatt fttene til mamma som springer ned trappen. Jeg var ikke helt vken, men jeg husker at jeg hrte at mamma sprang ned trappa. Hardt. Dra mi ble brast opp og mamma sa med skjelven stemme "Lisa Marie er dd". Enkelte ganger hvis jeg hrer mamma kommer fort ned trappen, fr jeg nesten "traumer". Jeg tenker tilbake til den dagen. Jeg hrer trappetrinnene. Jeg hadde akkurat ftt bursdagsmelding av pappa. "Gratulerer med dagen, lillepia mi. Hilsen pappa". En halvtime senere fikk han en telefon om at storepia hans var dd. 

Det er skremmende hvor fort livet kan snu. De mnedene etter sommerferien og fram til desember var min lykkeligste periode. Jeg hadde det ordentlig godt. Jeg var lykkelig. Jeg mtte en fantastisk fyr, jeg var med mine aller beste venner, jeg hadde startet p drmmestudiet mitt. Og ikke minst: jeg hadde fortsatt storessteren min♥

Alt fles s tomt for tiden. Da jeg mistet deg, mistet jeg meg selv. Hjertet mitt knuste. Det som jeg aldri trodde skulle skje - skjedde. Plutselig var du borte og jeg fikk aldri fortalt deg hvor glad jeg var i deg, kjre sstra mi. Jeg nektet la mine siste ord til deg vre hissige. Derfor skrev jeg en siste melding til deg etter du var dd. "Jeg elsker deg over alt p jord, fine gode snille sstra mi ♥ Du blir dypt savnet. Hper du visste hvor glad jeg var i deg". 


Elsker deg. 

  • Amanda Markovic

    Hei! Mitt navn er Amanda Markovic. Jeg er ei blid og livlig jente p 20 r som kommer fra Trondheim. Jeg blogger stort sett om alt som faller meg inn. Flg med p bloggen min og bli en del av livet mitt. Legg gjerne igjen en kommentar! :-)

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta